Ved Gunn og Arilds frokostbord .....

Farmor Marta og Eirin på langtur...

2009-05-30T08:50:00.008+01:00

90 år er ingen alder for en som er ung.

Etter noe runder med overtalelse , bestemte farmor Marta seg for at hun ville ta turen til Madagaskar påny, 15 år etter at hun var her sist. Med Eirin som veiviser gjennom alle labyrinter, kontroller og terminaler, kom de vel fram.

Vi hadde noen fantastiske dager sammen, med tog til Østkysten, fotvask i Ankaramalaza, bading i Det Indiske Hav og tur gjennom regnskogen. Vi havnet midt oppi en av årets sykloner mens vi oppholdt oss i de enkle bungalowene ved havet. Det var spesielt å merke hvordan naturkreftene herjet med landskapet rundt oss, havet som buldra, vinden som fikk hytta til å riste, og regnet, som slo mot vinduslemmene. Mange trær og også noen hus blåste ned i løpet av natta. Eirin har jo opplevd verre stormer her før, men mor tenkte vi kanskje ble litt skremt av både vinden og lydene, og vannet som steg faretruende. Men nei, dette var spennende må vite!!! Akkurat som turen til Ankaramalaza og Fihaonana i steikende varme, timer med kjøring gjennom mange slags landskap. Ikke ett minutts blund på øyet. Alt ble registrert og kommentert. Vi har vært reiseledere for mange grupper her ute, både unge og eldre, men få har lagt for dagen et slikt engasjementet og slik interesse for alt og alle!

Takk for noen gode dager sammen!
Vedlagt er et lite knippe bilder:

Så er vi i gang igjen.....

2009-01-29T18:42:00.004Z

Så er vi i gang igjen.

Nå er det ikke først og fremst bloggen jeg har i tankene.
Men for all del, den også.

Etter måneder med bloggtørke, er vi på plass, med ny layout, ganske enkelt fordi frokostbordet vårt er flytta til frodig uteplass på nedre del av tunet her i Antsirabe, og vi har mye på hjertet.

Som mange av dere har lest eller hørt, så er vi inne i en ny krise her på Madagaskar. Politisk uro og brenning, ruteknusing, plyndring og dessverre, mange tapte liv. Etter 2-3 dager med demonstrasjoner og uro, er Madagaskar nå falt til ro og folket sørger. Det var så mye som skulle vært annerledes. Landets president hadde jo så mange gode intensjoner og idealer. I hvert fall var det slik vi oppfattet det. Kirkens folk jublet i 2002 og hyrdebevegelsen gikk i spissen for å markere støtte til denne Guds mann som nå skulle få land og folk opp av fattigdom og elendighet. I dag er det mange som er desillusjonerte.

Som en av våre arbeidere sa: "Nå gråter jeg meg i søvn om kvelden."
Og vi gråter med.

Hva er det som er gått galt?
Ja, det er ikke godt å si, men når den vanlige mannen i gata ikke opplever at hverdagen blir lettere, snarere tvert imot. Og samtidig erfarer at det er mange i dette landet som beriker seg på fellesskapets ressurser. Ja, da går det galt til slutt. Ordføreren i Tana valgte å sette ord på det mange tenkte da han kalte landets styre for diktatur og krevde ministeres avgang p.g.a. vanstyre. Planer om salg av store landområder til Koreanske Daewoo og stenging av ordførerens TV-stasjon, gjorde ikke situasjonen bedre.

Så er vi altså tilbake til tiden før Jumbo Score, Zoom, Shoprite, Leader Price og Magro. De ligger alle nede, enten i aske eller plyndret og rasert. De var symboler på et Madagaskar som ville opp og fram. Nå er det nok mange som føler og tenker at det er en lang vei å gå.

Vi får se. Kanskje retter ting seg veldig fort. Kanskje kan det komme noe godt ut av denne krisen. Kanskje har det vært en lærepenge og sterk påminnelse om behov for kursendring for landets president og regjering. Det ligger mange spennende dager foran oss.

Røyken stiger opp fra Magro-varelageret i Antsirabe.

Terrengsykkel......

2008-07-07T10:33:00.003+01:00

Når vi først er inne på dette med miljøtilpasset teknologi, så benytter vi anledningen til å vise fram en lokal variant av miljøvennlig terrengsykkel. Denne modellen, som forøvrig umiddelbart ga oss assosiasjoner til barndommens Fred Flintstone, er nok ikke av de mest komfortable, hverken med tanke på fjæring eller kjøreegenskaper, men hvilket miljøprodukt!!!

Terrengbil.....

2008-07-05T06:50:00.003+01:00

Misjonen har lagt seg på en grønn linje, i likhet med de fleste andre - sjoner og samfunn. Vi har fått Pro Vert og Grønne rådgivere. Og ikke minst, vi har byttet ut mange av de dyre dieselslukerne med miljøvennlige alternativ.

Denne Citroen´en, som vi nylig ble tildelt, har stor lastekapasitet, stillegående motor, er svært rimelig i drift og glir mye bedre inn i terrenget enn de bilene vi har hatt tidligere. En skikkelig terrengbil, med andre ord.

Personlig har jeg stilt spørsmål ved fargevalg og lakkfinish, men forstår at det er problemstillinger som ikke hører hjemme i misjonens nye, grønne profil.

Finger til besvær.....

2008-07-02T00:09:00.008+01:00

"Om ett lem lider, så lider hele legemet....." står det i Skriften.

Ja nettopp! Et lite sår på fingere´n etter dirking av ødelagt dørlås, kombinert med påfølgende håndtering av rått kjøtt ga uheldige konsekvenser for både finger´n og hele legemet forøvrig.

Dager med dårlig form, oppkast og store smerter, ble resultat av at Gunn skulle være både låsesmed og kokk. Doktor Tahiry kom på besøk og utførte inngrep på klinikken. Men infeksjonen var ikke lett å få has på, og det endte med innleggelse på sykehus i Tana med operasjon i full narkose og en hendig liten bandasje som heldigvis reduserte i omfang etter noen dager.

I dag er finger´n presentabel, om enn ikke helt som før, men med daglig innsmøring av lokale planteremedier som Ravintsara* og Katrafay**, så ser det ut til at både finger´n og hele jenta forøvrig er tilbake og "fit for fight......"

(* og ** : Gassiske, endemiske trær som har gitt opphav til mange tradisjonelle medisiner. I hovedsak brukes essenser laget av bladene.)

Venner over grenser...

2008-04-16T23:43:00.003+01:00

14.mars ankom ekteskapsgruppa vår fra Ål Ivato flyplass. Nesten surrealistisk å ha våre gode venner her "ute", plutselig tilstede i en verden som har så lite til felles med Ål og Hallingdal, men som allikevel er en viktig del av vår identitet og livserfaring. Det ble mange minneverdige episoder i møte med gassisk kultur, fattigdom og naturrikdom, vekkelsesbevegelsen, osvosv.

Takk for 2 flotte uker sammen, kjære venner!
- og lykke til i snøkavet der oppe i Nord, leste at det nå ligger 170cm snø i Ål !

Vedlagt noen korte glimt:

Glimt fra arbeidet i Fandriana....

2008-03-14T19:24:00.006Z

Så var det tid for å blogge litt igjen!
Jeg lovte noen glimt fra Fandriana, og her kommer de.
Fra øverst og nedover :
Gunn underviser i helse, hygiene, ernæring og sykdomslære.
Det er 5 klasser, 2 med artium, 2 med ungdomsskoleeksamen og
en liten klasse der elevene ikke har mye skolegang, men de har praktiskert som lærere og kommer fra områder som er isolerte. Det er bare elever med artium som får godkjent lærerskoleeksamen. Det er totalt 126 elever på lærerskolen(SFM) i år. Den største klassen har nesten 40 elever. På bilde 3 er Sabao fra Vohipeno. Hun er 45år, hyrde i kirka, utdannet teolog, men kvinnelige teologer blir ikke ordinert her, så hun vil heller satse på læreryrket. Hun skal begynne som lærer på en liten skole ikke langt fra Ankaramalaza på Øst-kysten, og vi gleder oss alt til å reise ned for å besøke henne etter at hun er kommet i arbeid.

9.mars var vi på besøk i en liten menighet ca. 5 mil fra Fandriana, sammen med 5 elever fra skolen. Elevene hadde laget et lite kor og sang 4-stemt. Presten i kirka er en gammel kjenning fra Morondava, Rabemahafaly, som tidligere var evangelist i mange år, men som nå har utdannet seg til prest og har bygd opp en menighet på 150 voksne og nesten like mange barn (søndagsskolen) i løpet av kort tid. etter gudstjenesten ble vi invitert hjem på middag i det lille huset med 2 rom, der middagsbordet nesten fylte dene ene. På veien hjem sovnet elevene i bilen. Den 8.mars er kvinnedagen og den ble markert på SFM ved at mennene laget mat til alle kvinnene. Arild hadde ansvar for forretten, og 5 gutter ble satt i gang med å raspe gulerøtter. Ris og kjøtt ble kokt på store kjeler ute. Våre franske venner, Marlene, med dattera Sara, venter på at maten skal bli ferid!
Vi er i gang med å etablere en liten demonstrasjonsgård på skolen, med grønnsakshage, kompost, høner, ender, frukttrær og div. og elevene ble satt i gang med å rydde området der gården skal etableres. Vi skal dyrke biologisk og måtte derfor kjøpe kumøkk som gjødsel. Den ble transportert inn i kjerrer. Neders er Ellistid i full gang med å plante kamfertrær. Hun er datter av Gornard, som Arild har kjent fra helt fra 1979 da de samarbeidet om en demonstrasjonsgård utenfor Manakara. Morsomt! – og så gir det litt perspektiv over det en har fått vært med på gjennom mange år!!

Jul, nyttår, flom og litt mer......

2008-02-23T19:48:00.009Z

Ok. Advent er over.

Det er tid for en liten oppdatering og referat fra livet her i sør.
Jula ble historisk først med Børge og kameraten Herman som overraskende kom fra Kenya for å feire jul med tradisjonsmat, deretter med søstrene snuse som kom rett fra norsk snø og kulde til varme dager i Antsirabe og Tulear. Vi var så heldige å få med oss ettåringene på turen til vestkysten, så vi ble en sammensveisa gjeng med 9 stk. i Landcruisern, halvt liggende, halvt sittende oppå hverandre. Herlig!!! Det å ha ungene rundt seg og oppleve gode, glade dager i fellesskap er verdens største rikdom.

Hverdagen kom brått over oss i januar, med forberedelser av undervisning og oppgaver på og rundt lærerskolen. Gunn underviser i helse, hygiene og ernæring og Arild forbereder undervisning i miljøfag og landbruk i tillegg til oppgaver innen administrasjon og organisasjonsutvikling. Vi er i gang med bygging av en liten demonstrasjonsgård for å gi elevene praktiske oppgaver innen grønt landbruk, tilpasset teknologi og husholdning.

Børge og Herman har brukt januar til praktiske oppgaver på Tombontsoa jordbruksskole, der de fikk ansvar for å sette i stand en traktor og et par forhøstere som var i ferd med å "forvitre". Resultatet ble rett og slett veldig bra! Gutta har kjøpt seg en gammel Renault4, 1984 mod. som er fin i lakken, men ellers ikke så mye å skryte av. De har lagt ut på tur og ringte nettopp fra en liten by helt sør på Madagaskar. Der hadde de kjørt seg fast 15 km utenfor byen, med girkasse som ikke ville samarbeide, batteri som var lekk og ellers slark og slakke i det meste. De hadde brukt 3 dager på noen få mil, og Renaulten var ikke lenger det røverkjøpet som de trodde tidligere. Eller kanskje var det akkurat det det var?? - Men humøret var på topp. De hadde fått tak i en mekaniker og en tallerken med ris og mente at nå skimta de lyset i tunnellen. Har ikke hørt noe mer fra gutta, så vi går ut ifra at de fortsatt holder på å samle gode minner langs uframkommelige veier på sørmadagaskar.

Etter noen fine dager med årlig misjonærsamling i Antsirabe kom det en kraftig syklon, Ivan, inn over øya fra Det Indiske Hav i øst. Den har ødelagt både hus, veier, strømnett og jernbanelinjer på Østkysten. Det er meldt om flere omkomne, men vi vet ikke akkurat hvor mange. Her i innlandet merket vi mest til det voldsomme regnet som fulgte med syklonen. Men ødeleggelsene her er ikke store, det er helst på østkysten de nå ber om nødhjelp. En av våre misjonærer er reist ned dit for å vurdere om NMS kan bidra på noen måte. Et av bildene er fra veien mellom Antsirabe og Tana og viser vannet som oversvømmersvære dyrkingsområder med ris og grønnsaker.

Veien til Fandriana har ikke vært farbar noen dager. Vannet stod 1-1,5 meter over veibanen på ett sted og det gikk ikke an å komme seg inn til byen. Nå har vi fått melding om at vannet er trukket tilbake og vi reiser til Fandriana i morgen.

Bildene som er lagt inn viser glimt fra julefeiring, ferietur til Tulear, inkl. opplevelsen med vannpytten i veien som viste seg å være et lite krater, glimt fra julefest i Fandriana og tur til en liten nystartet menighet 13km sør for Fandriana, Børge og Herman i aksjon på Tombontsoa og med oppussing av quatrellen (Renault 4), deres pålagte frisørbesøk hos "saksegutta i gata" som vet å gi valuta for pengene, +++.

Vi vil forsøke å gi noen glimt fra arbeidet vårt i Fandriana i neste utgave, som forhåpentligvis kommer om ikke så alt for lenge. Bloggen kan jo så langt nesten gi inntrykk av at livet her er en eneste lang ferietur..................

Ingen jul uten pepperkaker, samme hvor vi er.........

Børge er for all framtid blitt et naturlig førstevalg når vi snakker julenisse.....
Her ligger det mye undertrykte talenter som bare venter på å slippe til når anledningen byr seg. Og det gjorde den altså, på Den Norske skolens juletrefest..

Regel om ingen julegaver over 30 kroner, - utløste store gledesscener, i hvert fall hos alle som satt rundt.....

Adventshilsen

2007-11-26T09:12:00.001Z

Det er vel ikke mange steder i verden hvor naturen er så tilpasset kirkeåret som her. Allerede i flere uker har sjakarandatrærne her ute mint oss på at vi nærmer oss advent. Det finnes knapt noe vakrere enn store sjakarandatrær i full blomstring. Her noen glimt fra hovedstaden.

Vi står på farten og reiser til Fandriana nå. Blir borte til ca. 8.desember. Når vi kommer tilbake til Antsirabe og internettlinjer regner vi med at mailboksene og kommentarfeltene på bloggen er breddfulle ....... En god adventstid ønskes dere alle !!!

Sola i havet

2007-11-21T16:24:00.000Z

Sammen med noen av tomb-elevene tilbragte vi siste kvelden i Mahajanga på stranda for å se sola forsvinne i Mosambique-kanalen.

Med over 25 grader i lufta og en sval kveldsbris som strøk over svette panner så vi hvordan sola i løpet av noen minutter sank ned i havet. I sånne stunder er det godt å være menneske.

Og det er lett å være glad i den jorda vi er satt til å leve sammen på.

Og det er lettere å være glade i hverandre.

Enda et år har vi fått være sammen med en flott ungdomsgjeng fra Tomb jordbruksskole, eller videregående, heter det vel nå.

Og vi er veldig takknemlige over å bli inkludert i en så fin gjeng.

Vi ønsker dere lykke til alle sammen!

Må Gud velsigne dere og bevare dere fra alt vondt!

Tomb-elever på tur 2

2007-11-21T14:39:00.000Z

Les Madras, flotte bungalower i lokal stil under tunge mangotrær som bugnet av nesten moden frukt.
Basseng i hagen og senger med gode madrasser. Hit var det godt å komme etter to svette netter i telt.

Kirka i Katsepy.
Gunn debuterer som tekstleser på engelsk, med full konsen-
trasjon om å se hva som står i den gamle, fillete utgaven av The Holy Bible.
Rune ser ut som han ikke har gjort annet enn å synge gassiske salmer.
I likhet med oss andre, er Silje stum av beundring over hvordan Rune briljerer med å treffe riktige vokaler til rett tid: Fa-ha-so-a-va-naaaa.

Båttur med Shalom.
Tøffe gutter. Noen tøffere enn andre. Mens noen har hår på haka eller i nesa er Arne gutten med hår på brøstet og vind i håret. Som barka havsegler nyter han turen ov Katsepy-stredet i deilig kveldssol.

Tomb-elever på tur 1

2007-11-18T19:15:00.000Z

Rune var med på tur første gang i 1999, som begynnelsen på et trivelig og berikende samarbeid om tilsammen 5 turer med Tomb-elever. Her studeres vekstforholdene til Manihot esculenta, eller Maniok.
"Sættn i jola å du kainn plokk fir ny om nånn vekka!"

Fra Betafo.
"Søt er jeg og høyt henger jeg" - sa Kristina og titta ut av vinduet .

Caroline og Guro på taubro over uttørka elveleie i parken Antanifasika ved Mahajanga. Vannflaska ble en fortrolig venn i løpet av turen.

I jungelen er det mange rare dyr og vakre fugler.
Om kvelden trekker de inn til kildene for å slukke tørsten...

Tur på landsbygda

2007-11-06T13:51:00.001Z

Torbjørg Andersen er jordmor og engasjert i prosjekt for opplæring av lokale jordmødre og "fødekoner". Gunn Elén ble med på turne på landsbygda for å være med på kurs for disse fødekonene.

Etter noen mils kjøring streika Patrolen, og misjonens mekaniker, Sily, måtte tilkalles. Denne gangen hjalp det ikke med tyggegummi og ståltråd. Bilen måtte taues til verksted og jentene fortsatte turen i en annen bil.

Velkomstkomiten er på plass.

Det er alltid moro å se på blekansikter når de kommer til byen.

Vel installert, med god kveldsmat, ris og gulerøtter.
Frokost, ris og egg. Middag, ris og grønne blader, med litt kjøtt. Liker du ikke ris, så har du trøbbel.......

Dramatisering av fødsel, med klipping av navlestreng, vasking av barn legge til bryst++++ . Ser ut til at det ble en velfødd albino denne gangen...

Morgenstemning fra landsbyen.
Gatene kostes så støvskya ligger tett mellom husene.

Gunn kom hjem beriket med gode opplevelser og erfaringer. -og 98 velplasserte loppestikk, på tross av godt stell og rene gater

Mer Fandriana...

2007-10-26T19:02:00.001+01:00

Arild handler caps.

Endelig, etter 14 dager på øya uten capsen som bekrefter at nå er vi på Madagaskar, finner Arild hodeplagget som sitter godt også i motvind, på torget i Fandriana. 4kroner og 50 øre, takk.

Stemningsbilde fra torget.

Mor med barneflokken rundt seg rister peanøtter i en hjemmelaget ovn / varmetrommel. Enkelt men velegnet for å få peanøttene akkurat passe stekt uten at de blir brent.

Under sjakarandatreet, bak hekken som skiller hagen fra den røde jordeveien, finner vi murhuset som blir hjemmet vårt de neste åra.
I bakgrunnen, lærerskolen, som vi på en eller annen måte er knyttet opp til.

Verandaen utenfor huset er omkranset av klatreplanter, pasjonsblomst, som samtidig bærer både nydelige blomster og frukt som snart er høsteklar, pasjonsfrukt eller grenadell.

Panserdama i bakgrunnen er leid inn.....

Glimt fra Fandriana

2007-10-26T18:54:00.000+01:00

...som vi nevnte tidligere, så var vi en snartur innom Fandriana, byen der vi sannsynligvis vil tilbringe det meste av tida de neste årene.

På veien kom vi over denne åpenbaringen fra planteriket, en orkidé i full utfoldelse.

Riktignok ikke helt vill, vi fant den i en leirpotte langs veien, men allikevel....

Tårnene på den lutherske kirken i Fandriana rager over blikktakene i byen.

Fandriana er ikke en stor by, til tross for at det bor ca. 33.000 innbyggere her. Byen ligger utenfor allfarvei, 4-5mil øst for hovedveien mellom storbyene Antsirabe og Fianarantsoa.

P.g.a. beliggenheten er derfor infrastrukturen ikke helt på topp. Støm og vann kommer og går i små uberegnelige doser, og telefon har vi foreløbig ikke fått til å virke. Men vi har solceller og egen vanntank på taket, samt fryser som går på gass, så vi er priviligerte i forhold til de fleste andre rundt oss.

Jentene på by´n.........

Da vi kom til Madagaskar som familie i 1984 var Marie en av de første vi ble kjent med, ei ung jente som kom på døra vår og spurte om vi trengte hjelp i huset. Siden har hun fulgt oss og hjulpet oss med mat, klær, vask og barnepass. Med sitt nydelige vesen og stille, forsiktige nærhet har hun vært en god støtte for oss.

Og nå er hun igjen på plass, som vår hushjelp i Fandriana.

Endelig på plass !

2007-10-11T23:53:00.000+01:00

Så er vi på Madagaskar, da.
For anledningen avbildet utenfor kirkas hovedkontor, med utsikt over hovedstaden, Antananarivo, eller Tana, som vi sier her.

Trøtte etter pakking og reising, men flott å være i et land som akkurat nå vårblomstrer.........

Arild blomstrer også, sammen med gamle og nye venner i FLM (Den gassisk Lutherske Kirke).
Her sammen med bl.a. Noely, som vi har kjent i mer enn 20 år, og som i dag er leder av kirkas utviklingsdepartement.

Skal det være et sykkelhorn, eller ti........?

Stemningsbilder fra Antsirabe nå i kveld.

I tillegg til å friske opp gassisken med noen timer språkleksjon hver dag prøver vi å få litt oversikt over faglige utfordringer.

Gunn Elén er dypt konsentrert over temaet "Gender,Youth Sexuality and Hiv/Aids."

Kan det bli mer spennende.......... ?

Kveldsstemning fra verandaen med den norske skolen og internatet i forgrunnen.

I år er det bare 4 elever, hvorav 3 er barn av lærere på skolen. Det spørs om det blir siste året med aktivitet på skolen......

I morgen reiser vi til Fandriana, ca. 12 mil sørover herfra, der vi skal bo å jobbe i tilknytning til en lærerskole og poliklinikk.

Vi er tilbake på mandag med rapport.

God natt og Sov godt !!!!

Farvel Norge !!!! - 3

2007-10-11T22:04:00.000+01:00

Den 1. oktober møtte brødrene Hansen opp og kjørte oss til Gardermoen, sammen med søster Brit og mor Marta. Overraskende og veldig trivelig var det at broder Harald, onkel Edin, tante Kirsten og tante Kari møtte opp for å forsikre seg om at vi kom på rett fly. Eirin virker litt betenkt over slektskapet med disse gamle tantene som ikke helt har forstått hvordan gamle tanter bør oppføre seg ved triste avskjeder........

Selv om avskjedsklemmene var gode, er det aldri godt å reise fra de en er glad i......

...men vi gleder oss allerede til å være sammen i jula og neste sommer !

Farvel Norge !!!! - 2

2007-10-11T21:00:00.000+01:00

..... mot slutten av september ble det avskjed med gode kolleger, naboer og venner. Vi følte oss helt priviligerte som fikk så mye god oppmerksomhet....

.....eller er vi litt naive ??? - Kanskje det rett og slett var uttrykk for glede over at vi endelig kom oss av gårde og at roen og freden igjen senket seg over dalen.......??

De ekkje rå å veta.

Uansett, - takk for varme klemmer, gode kaker, treak, kuost, gamalost, blåost, motorsykkelskolebok, blomster, sjokolade, små minner og, ikke minst, mange gode ord på veien!

Våre gode danske venner vinker oss ut av tunet.
Etter en del nøling ser det ut til at de endelig har forstått:

Ål or nothing ..............!

Farvel Norge !!!! 1

2007-10-11T17:28:00.001+01:00

Vi har bare dytta det foran oss, - avskjeden med alt og alle her i Norge.

Først var det familiens trofaste venn gjennom mange år som vi måtte følge til veterinærne for siste gang, -
hofter og ledd var vonde og en kald vinter til ville ikke blitt god for vår kjære Taiza, uansett Madagaskartur, -heldigvis.

Gunn 50 år, og nybakt eier av en gul Rebel...!!

2007-08-14T16:54:00.000+01:00

Kjære Gunn!

Takk for 28 år sammen med deg, hvorav 24 som mannen din!

Gleder meg til de neste 28, og ikke minst motorsykkelturer på Madagaskar!!!

Det siste året har av og til føltes som en vandring på "den ensomme veien",
men du har gått den sammen med meg.

Takk!

Den ensomme veien ....

Det e ein ensom vei me går
eg ser det klart fra der eg står
om solen skinne litt
på meg og livet mitt
kan eg gå den ensomme veien

samen med deg

Det e`kje lett å alltid veda kor ein står
eg ser jo veien, men vett ikkje kor an går
så eg kan ikkje leda deg
men hånd i hånd kan du og eg
kanskje verna om kverandres steg

det e ein ensom vei me går
eg ser det klart fra der eg står
om solen skinne litt
på meg og livet mitt
kan eg gå den ensomme veien

samen med deg

(S. Dagsland)

Takk til de hvite englene...

2007-07-22T12:38:00.000+01:00

Takk til de hvite englene som kom inn i livet mitt for ett år siden, først på Ål legekontor, deretter på Ringerike sykehus og sist, og mest og flest, på Radiumhospitalet i Oslo. Menn og kvinner som har ett fokus: Hvordan skal vi mest effektivt bekjempe denne fienden som ødelegger liv og helse. Etter uker og måneder sammen med disse hvite englene, kan jeg våge å tenke framover på enda mange gode dager. TAKK !

Hjelp....!

2007-06-17T14:44:00.000+01:00

... vi trodde vi hadde sikre leietagere for bruket vårt i de to åra vi blir på Madagaskar. Nå viser det seg at de potensielle leietagerne har endret planene og vi må ut på markedet.

Det burde da være mange som kan tenke seg å bo litt utenfor tettbygd boligfelt og samtidig så sentrumsnært som det er her i Øvre-Ål.

Vi håper mange vil gi oss respons på en eller annen måte.
e vedlagt bilder.

Ring gjerne på mobil: 95 72 62 16
eller kontakt oss på e.post: arild.ha@online.no

ller ved å skrive til oss her på bloggen.

.....så er vi i gang, da.

2007-05-30T21:28:00.001+01:00

Vi er på blåggen!
Etter lang tid på gjerdet, hopper vi ned på bloggsida, og menger oss med ungdommen, de som alt for lenge har hatt nærmest enerett på den gode kommunikasjonen via bloggen. I denne grønne blogge-enga er det plass til mange, og vi håper at mange av våre venner deler beite med oss, slik at vi kan også kan dele hverandres sorger og gleder og kanskje først og fremst, -hverdagsopplevelser.

Om noen måneder er vi forhåpentligvis vel installert på Madagaskar, enten i Fandriana eller på Antsirabe, og da har vi håp om at bloggen kan være et godt redskap for å kommunisere hjemover til barna våre, familien ellers og alle gode venner rundt omkring.

Så er vi i gang da, midt i livet....